TELE NT 2005 2 0110 05       TELE RV2001 1 716 20

 
De kveiler seg opp i Dolviken, derfra strekker de seg ut langs kysten, fremdeles – sjøkablene. Lageret her ble bygget i 1960 som et av flere spesialkonstruerte kaianlegg. Nå er det den eneste havna som fortsatt er i drift, av denne typen, i Norge.

Ti-tolv kabelbåter legger til og fra her årlig, bringer, henter og transporterer kabler. Trådløs teknologi tar over for bruk av sjøkabel nå. Men helt slutt er det ikke.  Telenor vil fortsette noen år til. Framtida for Dolviken sjøkabellager er usikker. Men i usikkerheten glimter det også av lys og luft. Sjøen og historien forsvinner ikke.

Sjøkabellageret er vurdert som et anlegg med høy antikvarisk verdi, et interessant verneobjekt på nasjonalt nivå*. I tillegg har det en plassering som appellerer til friluftsliv og avkobling. Dolviken sjøkabellager ligger i Søreide ikke langt fra Bergen sentrum.

 

TELE_1988_1_1152 Dolviken juni 1962 1

HISTORIE
Den første sjøkabelen ble lagt mellom Dover og Calais i 1850. Det var i telegrafsignalenes tid. Neste forbindelse ble lagt to år seinere fra Wales til Irland, fulgt av en linje mellom Sverige og Danmark i 1854. Over norske fjorder ble de første telegrafkablene lagt i 1857. Senere er det lagt sjøkabler for andre typer telekommunikasjon og for strømforsyning.

Helt spesielle skip ble brukt til å legge ut sjøkabler. Skip som hadde rom for veldig lange kabler kveilet opp om bord. Det skal være færrest mulig skjøter i sjøen. Kabelskip blir brukt på omtrent samme måte i dag, både til å legge ut kablene og når kablene skal repareres. En meter ned i sjøbunnen legges de. Til et ganske stille og beskyttet liv.

HUSET
Dolviken sjøkabellager er bygget for oppbevaring av sjøkabler, og for lasting av kabler av og på båter. Lite er forandret siden 1960-tallet. Både arkitektur og materialbruk er typisk for perioden da huset ble tegnet og satt opp. Telegrafverket bygget med tanke på både form og funksjon. Estetiske kvaliteter og tidens trender ble ivaretatt. Innenfor rimelighetens grenser.  Eksempler er utformingen av betongsøyler og vindusnisjer i andre etasje.

 

Foto: Nina Bratland/Telemuseet

 

Betongbygningen har to etasjer. I første etasje, en åpen hall, ligger sjøkablene i store kveiler. Kablene trekkes herfra, opp til andre etasje, videre ut gjennom en lasteluke og over i båtene som ligger rett utenfor. Mot østsiden av huset ligger en rekke på fem garasjer. Disse leies i dag av en båtselger og brukes som lager og verksted. Men det står fortsatt maskiner og utstyr her fra tidligere arbeid med kablene.

 

Foto: Nina Bratland/Telemuseet

 
BEVARING OG NY BRUK
Driften med lasting og lossing av sjøkabler blir altså avviklet i løpet av noen år og  anlegget i Søreide går inn i en tid for omstilling. Siden Dolviken sjøkabellager er lite forandret siden byggeåret 1960, har stedet stor verdi som teknisk-industrielt kulturminne. Her ligger et godt utgangspunkt for både bevaring og ny bruk.

Uavhengig av ny framtidig drift ønsker Telenor Kulturarv at sjøkabellageret skal kunne brukes til å fortelle om stedets historie, som strekker seg ut fra lageret og kveilene, fra det lokale arbeidsmiljøet langs linjene ut mot verden. Selv om bygget blir forandret kan tidligere virksomhet vises  ved å bevare typiske miljøer og gjenstander.

Dolviken kan med fordel brukes til publikumsrettet virksomhet. Det som har vært kablenes bryggekant siden 1960, kan komme til å bli en bryggekant for fisking, bading, kaffe, kabelhistorie og mye mer. Mulighetene er mange: Formidling i et unikt miljø, med film, foto og fortellinger, lokale cruise med kabelskip, snorkling etter kabeldyr, sommerskole med språk, telegrafi og koding. Kurssted, verksted, midlertidige boliger for kunstnere mm.

Utfordring og ansvar ligger hos Telenor Kulturarv, Byantikvaren i Bergen og Bergen kommune.

 

Foto: Nina Bratland/Telemuseet

 

Nina Bratland
konservator
Telemuseet

 

 

Kilder
*Hole, Ellen 2016: Dolviken Sjøkabellager. Rapport. Multiconsult
Telemuseets samlinger
Telenor Kulturarv

 

Bilder (etter rekkefølge)
nr 2: Ukjent/Telemuseet, 1988
nr 3: Ukjent/Telemuseet, 1962
øvrige: Nina Bratland/Telemuseet, 2009