Det meste av faglitteraturen i Telemuseets bibliotek hører fortiden til. Her presenteres noen eksempler på hvilke skatter som finnes i samlingen.

500 spørsmaal forside ny500 spørsmål innhold-1

381 Hvorav har morsealfabetet sit navn?
Efter sin skaper, Samuel Morse, som utarbeidet systemet fordi han fandt de tidligere metoder for telegrafering paa sjøen besværlige.

Den trådløse telegrafien ble nedlagt 1999 på verdensbasis, og med den verdsetting av ferdigheter i morsetelegrafering. Ingen etterspør lenger telegrafistenes kompetanse til å tyde mening av rytmiske lydsignaler, eller deres lynraske fingerferdigheter med morsenøkkel. Faget er utdødd.

Telemuseet har mye litteratur både om teknologien bak telegrafi og lærebøker i morsetelegrafering. Det er nesten vemodig å bla i disse bøkene i dag og se hvor stort dette faget i sin tid var.

Wie lernt forside nyWi lernt enkeltoppslag ny

 

BRINA = Når skal du på ferie, og hvor skal du hen?

For sjømenn og hvalfangere, som var hjemmefra store deler av året, var telegram en kjærkommen mulighet til å holde kontakt med familien. Telegrafering kostet per ord, så det var viktig å fatte seg i korthet. Marconitelegrafist Erling Marthinsson utga i 1933 et genialt system av kodeord som forkortet det aktuelle antall bokstaver som ble sendt, men som ga mening for dem som kjente koden.

Radiokodebok ErlingRadiokodebok Brina

 

Fra forordet:

Med utgivelsen av denne bok håper jeg å tilfredsstille et lenge følt savn innen sjømannsstanden og blandt hvalfangere. Med den nu så lettvinte og billige måte å sende telegrammene direkte over «Rundemanen» på kortbølge, vil det alltid være mulig å sende gratulasjon, hilsen, god jul, send posten til osv. for en ganske liten utgift ved hjelp av koden. Hvis man regner adresse for fire ord og dertil kodeordet, blir dette kun fem ord a kr 0,25 pluss 0,10 = kr 0,35 x 5 = kr 1,75. Som man ser en ringe utgift i forhold til hvad et telegram med klar tekst vil koste.

Den elektromagnetiske telegraf, og seinere radiotelegrafien revolusjonerte kommunikasjon over avstand, og regnes som de første moderne tekniske meddelelsesmidler.

Boktips:.
I Telemuseets nettbutikk kan du kjøpe
«Faget som varte i 100 år. Historien til den trådløse telegrafien» av Kallelid & Skjæveland.
«Herom har jeg nærmere telegraferet til Kongen. Telegrafi og telefoni i norsk politikk 1850-1950» av Henrik G. Bastiansen.
Begge bøkene er utgitt av Telemuseet.