Feilretterbil
Opel Olympia 1953, feilretterbil for Oslo teledistrikt. foto: Dag Otnes

Utgangspunkt
Telemuseets samlinger er blitt til over mange år. Telegrafverkets deponeringer av gjenstander til Norsk Teknisk Museum begynte allerede ved opprettelsen av NTM i 1914. Fra 1950-tallet ble dette formalisert gjennom avtaler. Mange regionale og lokale samlinger er innlemmet i Telemuseet. Ansatte i telefaglige bedrifter har, ved privat initiativ og i regi av arbeidsplassen, gitt viktige bidrag til samlingene.

Etter etablering av Norsk Telemuseum 1. oktober 1992 kom innsamlingsarbeidet inn i nye faglige rutiner, og ble sett i lys av større museale sammenhenger. Stiftelsen Norsk Telemuseum (fra 2011 Telemuseet) ble opprettet 1.januar 2002 med en langsiktig finansieringsavtale med Telenor ASA. Museet overtok fra denne dato alt eierskap til samlingene, også de som tidligere var deponert hos Norsk Teknisk Museum.

Stiftelsen Telemuseet er et selvstendig rettssubjekt, som drives i henhold til ICOMs museumsetiske retningslinjer. Det innebærer aktivitet på alle f-områder: Forvaltning, forskning, formidling og fornying.

Formålsparagraf
Telemuseet er opprettet for å bevare kunnskap om norsk telekommunikasjons historie, å gjennomføre forskningsprosjekter innenfor feltet og for å bringe perspektiver inn i aktuelle debatter. Museet skal belyse sammenhengen mellom telekommunikasjon og den samfunnsmessige utviklingen. Samlinger og kulturminner overført fra Telenor og andre telefaglige aktører er en sentral kilde for museets forskning og formidling. Telemuseet skal følge bransjens aktiviteter i samtiden og på den måten også videreføre en oppdatert samling for framtidens forskere. Museet skal spre kunnskap om utviklingen innenfor området telekommunikasjon, og også presentere framtidsperspektiver.

Føringer og forandringer 
Den langsiktige avtaleperioden med Telenor ASA utløp ved utgangen av 2012. Ansvaret for bidrag til finansiering av museet ble flyttet fra Telenor ASA til Telenor Norge. Telemuseets økonomiske situasjon har siden endret seg betydelig. Telenor Norge gjorde det klart at de kun ville finansiere pleie av samlingene, ikke utstillinger og formidling i Norsk Teknisk Museum. Telemuseet måtte dermed si fra seg det 1200 kvm store utstillingsarealet der – hovedarenaen for formidling av norsk telekommunikasjons historie.
Etter denne omorganiseringen har arbeidet med samlingene fått en mer sentral plass i organisasjonen.

Samlingenes plass i Telemuseets virksomhet
Samlingene gir mulighet til innsikt i den enorme utviklingen av telekommunikasjonens former og fasonger. Samlingene er til for dagens brukere, men vil også være en resurs for framtidig forskning og nysgjerrighet.

Telemuseet har i dag en samling som består av gjenstander, fotografier, lydopptak, film, teknisk dokumentasjon, blanketter og arkivalier, samt et omfattende bibliotek. Dette representerer Telegrafverkets/Televerkets/Telenors historie fra begynnelsen i 1855 til vår egen tid. Museet har også tatt inn andre telebedrifters og privatpersoners materiale.

Utover formålsparagrafens føringer for hva Telemuseet skal ta vare på, er det utarbeidet kriterier for innsamling. Telemuseet skal ta vare på gjenstander og materiale som
– viser nye trinn i utviklingen innen telekommunikasjon
– har lokal tilhørighet
– er norskproduserte
– har stor utbredelse
– har stor formidlingsverdi

Status
Telemuseet vil tilstrebe å arbeide etter SPECTRUM, en britisk standard for prosedyrer innen samlingsforvaltningsarbeidet. Prosedyrene er samlet i fire hovedgrupper som vist i tabellen nedenfor.

 

Utvikling av samlinger Dokumentasjon av informasjon om samlinger Tilgjengeliggjøring og bruk av samlinger Bevaring og konservering av samlinger
Inntak og avhending Katalogisering

Registrering Rettighetshåndtering

Plassering
Verdivurdering

Innlån

Bruk

Utlån

Tilstandsvurdering

Konservering
Bevaring

Risikohåndtering

 

SPECTRUM PROSEDYRER

 

Samlingsstatistikk per 01.06.2015
20 000 registrerte gjenstander
480 000 fotografier
400 hyllemeter arkivalia
45 000 tekniske tegninger
200 hyllemeter teknisk dokumentasjon
3 400 enheter med film/reportasje
200 intervjuer i lydopptak
50 hyllemeter avisklippsamling

Blanketter, informasjonsbrosjyrer, reklamebrosjyrer

Fagbibliotek på 10 000 bind,
Spesialsamlinger: Telefonkatalogen 1882-2010

Gjenstander
De første årene etter museets opprettelse ble det lagt stor vekt på å bygge opp en representativ telegraf- og telefonapparatsamling. Museet kjøpte blant annet en privat telefonapparatsamling etter Wilhelm Merlie. Samlingen ble supplert med måleinstrumenter, tilleggsutstyr og andre spesialapparater.

Stolper og stolpejern, kabler og enheter som har ligget under bakkenivå – alt med tilhørende arbeidsredskaper tar betydelig plass i samlingen.

Kategorier med store gjenstander er de manuelle og automatiske telefonsentralene og fagområdet kringkastingsutstyr. Deler av en 7A-sentral fra 1920-tallet, plassert i Teknisk museum, og deler av Fredrikstadsenderen er eksempler på enkeltgjenstander som fyller flere kvm og veies i tonn. Museet har bevart to biler, flere telefonkiosker og noen satellittantennespeil fra hovedsendere. Dette er gjenstander som også ruver i magasinet.

En tilnærmet komplett samling av datamaskiner produsert av Norsk Data fyller en hel pallereol. Telemuseet har tatt initiativ til et prosjekt for registrering av ND-samlingen, som også inneholder 5 paller med dokumentasjon og stor fotosamling. Mer om ND-prosjektet her.

Telemuseet har i mange år hatt innsamling og dokumentasjon av mobiltelefoner som et prioritert område. Mobiltelefoner og smarttelefoner er de mest utbredte og typiske telegjenstander for vår tid. Telemuseet har en av Europas mest omfattende samlinger av mobiltelefoner. Til tross for det store antallet, tar de liten plass i magasinet.

Et rom i magasinet er holdt av til uniformer og tekstiler, og et brukes til rekvisitter og som delelager.

Fotografier
Telemuseets fotosamling spenner motivmessig over alle deler av Telenors virksomhet, fra oppstarten med utbygging av telegraflinjene og opprettelse av telefonnettet, fra arbeidsplasser på sentraler, budtjenester, fra linjearbeid til automatisering, utbygging av hovedsendere på fjelltopper til legging av sjøkabel, digitalisering av telenettet og mobiltelefonens utvikling og bruk.

Museet har overtatt fotosamlingene etter AS Elektrisk Bureau, Standard Telefon- og kabelfabrikk (STK/Alcatel) Norsk Data og flere private telefonanlegg. IBM Norge har deponert sin fotosamling til Telemuseet.

Fysisk består samlingen av glassplater, negativer, dias, papirkopier i flere formater og digitalfødte fotografier.

Den materielle delen av fotosamlingen er plassert i to saler, til sammen ca 50 kvm med 40 arkivskap og ca 20 hyllemeter album.

 

RIKS i Hausmania sommer 2010

Telefonkiosk RIKS, Hausmania Oslo 2013. Foto: Cato Normann/Telemuseet

Film/video/lyd 
Telemuseets samling av film og video dokumenterer Telenors historie fra 1920-tallet fram til tidlig på 2000-tallet. Det er blant annet opplæringsfilmer for Telegrafverkets egne ansatte, Teledirektoratets informasjonsfilmer om ulike teletjenester, hundreårsjubileumsfilmen «I samfunnets tjeneste» og Telerapporter fra 1984 til 1992, Televerkets Informasjonstjenestes kanal for kommunikasjon til de ansatte.

Samlingen består av 16 mm filmer på rull, VHS videokassetter og betacamkassetter, og er plassert i en egen sal i magasinet.

Videre tilvekst er avhenger av  Telemuseets egen samtidsdokumentasjon og ny tilførsel fra Telenor eller andre teleaktører.

I samme sal oppbevares Telemuseets intervjusamling på ca 200 kassettbånd. Det er intervjuer med telepensjonister om deres arbeid og erfaring fra Televerkets avdelinger fra alle kanter av landet. Telemuseet var tidlig ute med å intervjue mobiltelefonbrukere, både ungdom og ulike yrkesgrupper, om deres mobilbruk.

Nyere intervjuer lagres digitalt i Telemuseets server med ekstra backup på minnepinner. Alle intervjuer er skrevet ut, og utskrift oppbevares i papirform i safe, og digitalt på server.

Arkivalia 
Ca 400 hyllemeter med historiske arkiver er plassert i kompaktreoler i ytre hall i magasinet på Fet. Det er avleveringer fra regioner, distrikter og avdelinger i Telenor, fra private telefonselskaper og andre telebedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Ekstra store arkiver er nedpakket og oppbevares i paller. Det gjelder eksempelvis arkivet etter Televerkets sjøkabeltjeneste.

Tegningsarkiv 
Telemuseet har flere tusen tekniske tegninger fra Oslo Telefonanlegg, Telegrafverkets Radiokontor, Televerkets hovedverksted, Kringkastingskontoret, AS Elektrisk Bureau og andre telebedrifter. Det er store formater oppbevart i flatskap. En del er unike håndtegninger, planer for bygninger, apparater med detaljer, kabelføringer og rutenett.

Materialet er registrert i en enkel excelbase med søkemuligheter på datering, betegnelse og plassering.

Øvrige materialtyper
Telemuseet bevarer reklame i papirform, avisklipp og blanketter. Arbeidet med registrering og tilgjengeliggjøring av disse materialkategoriene er tidkrevende, og har ikke vært mulig å prioritere. Museet sørger for forsvarlig oppbevaring, og enkel excelbasert registrering for blankettene. Reklame og avisklipp er stilt opp kronologisk innenfor tiår. Det er ikke planer om mer detaljert registrering av disse materialtypene.

Bibliotek
Telemuseets bibliotek på ca 10 000 bind er en ressurs for søk etter informasjon om samlingene, både spesifikt om gjenstander, og mer generelt om telekommunikasjonenes tekniske og samfunnsmessige betydning. Biblioteket dekker norsk og nordisk telehistorie, men har også eldre internasjonal teleteknisk litteratur. Grunnstammen kommer fra tidligere Teledirektoratets bibliotek og Televerkets Forskningsinstitutts bibliotek.

Biblioteket har Norges telefonkataloger fra 1882 til 2010, Telegrafverkets sirkulære/meldingsblad, personallister fram til 1990, statistikk og en omfattende samling eldre nasjonale og internasjonale teletidsskrifter.

Telemuseet har i perioder ikke hatt eget bokbudsjett for innkjøp av ny litteratur. Tilveksten er begrenset til gaver og enkeltinnkjøp. Samlingen er vesentlig historisk. Søk i bokbasen her

Hovedmagasin
Telemuseets hovedmagasin ligger i en fjellhall i Engaveien 6 utenfor Fetsund i Akershus. Museet kjøpte hallen i 2012, og den har et areal på ca 2500 kvm.

Fjellhallen har klimaanlegg som holder temperaturen stabilt på 17 grader, og relativ luftfuktighet mellom på 49-52 prosent. Det er et kompromiss i forhold til klimaverdier som passer for materialtypene metall, tre, plast, papir, tekstiler og fotografier.

Det innerste rommet i hallen, ca 350 kvm, ble totalfornyet i 2013 og innredet som visningssal. En representativ del av gjenstandssamlingen vises i åpne hyller.

Gjenstander og arkivalia oppbevares ellers i kompakte pallereoler og vanlige kompaktreoler.

Det er innredet et kontor med tre arbeidsplasser inne i magasinet.

Magasinet er sikret med innbruddsalarm, brannvarslingsanlegg og merkede nødutganger.

 

Telemuseet har en stor samling med telefonapparater. Foto: Cato Normann

Fra visningssal i hovedmagasin. Foto: Terje Norli/Telemuseet

Andre lagre
Telemuseet har også noen mindre gjenstandslagre knyttet til våre avdelinger i Nord-Norge. Det er ingen leieutgifter for disse lagrene, men opprydding og avgjørelser om evt. flytting, avhending/deponering til andre museer venter. Det er telepensjonister som sørger for ettersyn av disse lagrene.

Registreringssystemer og publisering på nett
Telemuseets gjenstandssamling, fotografi-, film- og intervjusamling er registrert i Primus. Telemuseet var med blant de fem norske museene som bidro til utvikling av dette systemet på slutten av 1990-årene. Vår erfaring fra den Telenorutviklede relasjonsdatabasen Telemus, et pionerprosjekt i norsk museumssammenheng, var verdifull for utformingen av Primus. Primus leverer data til www.digitaltmuseum.no.

For gjenstandssamlingen er museet ajour med publisering i digitalt museum.

Deler av fotografi- og filmsamlingen er også publisert. For fotografi og film spiller hensyn til rettigheter en rolle for hva som kan legges ut på nett.

Intervjuer vil ikke bli publisert. Telemuseet vil ha full oversikt over hvem som får opplysninger om, og tilgang til, intervjumaterialet.

Museets arkivalia er registrert i ASTA, Arkivverkets system, som benyttes av de fleste norske konsoliderte museer. ASTA-registrerte arkiver kan publiseres på nett via www.arkivportalen. For arkiver gjelder også varsomhet ved publisering, så hvert arkiv må restriksjonsvurderes og evt. klausuleringer settes. Noen av Telemuseets arkiver er publisert. Flere vil komme etter hvert, men klargjøringsarbeidet er tidkrevende og har ikke vært prioritert.

Telemuseets bibliotek er registrert i Tidemann biblioteksystem. Bokbasen er ikke komplett, men biblioteket er stilt opp etter klassifikasjonssystemet UDK, så det er mulig å gå direkte i hyllene for å supplere treff fra basen. Etter nøktern prioritering utfra tilgjengelige personalressurser og etterspørsel, er det foreløpig ikke planer om å registrere mer av den eldre boksamlingen i databasen.

Digitalisering
Tilgjengeliggjøring av museets samlinger på nett innebærer store digitaliseringsprosjekter.

Alle registrerte gjenstander er digitalt fotografert med synlig gjenstandsnummer. Gjenstandsfotografier fra analog periode er erstattet med ny digitalfotografering.

Telemuseet har etterslep på digitalisering av eldre fotografier. Skanning og registrering er svært tidkrevende. Telemuseet har hatt god nytte av NAV-finansierte prosjektstillinger til skannearbeid. Det har i perioder fungert tilfredsstillende, men krever mye oppfølging. Museet har inntil videre valgt å ikke gå inn for nye avtaler. Skanning utføres jevnlig som en del av arbeidsoppgavene til dokumentasjonsansvarlig og konservator.

Digitalfødte fotografier skal også publiseres, men først må rettigheter avklares og registrering i Primus gjennomføres. Det er gjort skriftlige avtaler med museets fotograf og andre ansatte som fotograferer i jobbsammenheng, slik at museet har rettigheter til publisering av deres foto dersom motivet ellers er klarert.

Digitalisering av arkivalia er ikke påbegynt. ASTA programmet gir adgang til å publisere digitaliserte dokumenter. Dette er en spennende mulighet, som vil gi brukere bedre tilgang til vårt materiale. Så langt har det ikke vært mulig å prioritere digitalisering av arkivdokumenter, men dette er et område vi ønsker å  jobbe med.

Personalressurser
Telemuseet har en erfaren stab som har vært ansatt ved museet lenge. De har bygget opp kompetanse både på fagområde telekommunikasjoner og museumsarbeid. De seinere årene har Telemuseets synkende finansiering ført til halvering av staben. Personalet som var knyttet til utstillings- og formidlingsarbeid har sluttet. Stillingsbrøkene til de som arbeider med samlingene har gått ned. Telemuseets ansatte arbeider deler av stillingen for Telenor Kulturarv.

Stillinger pr 01.03.2016

Dokumentasjonsansvarlig          100 % stilling
Konservator                               60 % stilling
Samlingskoordinator         50 % stilling
Museumskonsulent            40 % stilling
Fotograf                           20 % stilling
Vaktmester                      10 % stilling

Planer for videre arbeid med samlingene
Med begrensede ressurser blir det svært viktig å prioritere. Nedenfor er listet oppgaver vi gjerne vil jobbe med. Noe er allerede i gang, mens ambisjonene antakelig er i overkant i forhold til kapasitet for andre av planene.

Telemuseets arbeid skal være i tråd med SPECTRUMS anbefalinger for god praksis.

Telemuseet har innhentet ekstern teknisk konservatorekspertise til vurdering av dagens forhold i hovedmagasinet, og fått råd om hva som kan forbedres.

Fysisk oppbevaring og pakkematerialer
For å støtte gjenstander som står i åpne hyller i visningshallen, vil vi gjøre tester med foring av hyllene med matter av polyetenskum. Dette vil ha både en bevarende og estetisk effekt.

Innkjøp av stor fryseboks der arkivalia og mindre gjenstander får en karantenetid før de tas inn i magasinet.

Ompakking av telegrafisamlingen gis høy prioritet. Dette er den eldste og mest verdifulle delen av Telemuseets samlinger. Vi vil bruke syrefritt silkepapir og/eller spesialesker til hvert enkelt apparat.

Telefonkatalogsamlingen ble våren 2016 pakket i stive, syrefrie spesialesker som gir både støtte og beskyttelse.

Fotosamlingen er pakket i syrefrie konvolutter eller spesialplast.

Klima
Teknisk utstyr som regulerer klima i hallen, avfuktere og ventilasjonssystem ettersees. Målinger og data om luftfuktighet og temperatur loggføres. Det gir underlag for vurdering av forholdene, og om noe må justeres. Det er ulike ideelle krav til klima for foto, papir og gjenstander. Fotografiene oppbevares i dag under noe for høy, men stabil, temperatur.

Vann: Det må sjekkes at takrenner som leder vann fra taket ned til grusdrenering langs fjellveggene bør renses. Hull i takplater må tettes. Dette arbeidet må settes bort til eksternt firma, og vil medføre vesentlige kostnader. En førstehånds intern sjekk gjøres av eget personale høst 2016.

Orden og renhold, skadedyrkontroll 
Tydeligere oppdeling i soner i magasinet. Se på muligheter for å ta i bruk inngangsslusen som mottaks- og karantenesone før nytt materiale flyttes innover i hallen.

Gulvvaskemaskin skal kjøres jevnlig. Ansatte skifter til innesko før de går inn i hallen.

Lage en plan for vask av områder der gulvvaskemaskinen ikke kommer til.

Lage en rullerende femårsplan for støvtørking av hyller og arkivskap, slik at vi sikrer en jevnlig rengjøring av alle deler av magasinet.

Vi vil sette opp feller for å måle evt omfang av skadedyr. Musefeller settes ut om høsten, og sjekkes jevnlig.

Kompetanseheving
Det skal gis muligheter for kurs innen samlingsforvaltning. De ansatte må hele tiden holde seg oppdatert på korrekt materialbehandling og alle sider ved museumsarbeidet som utføres i magasinet.

Inntakskomite 
Større beslutninger om inntak og avhending skal framlegges for museet styre for godkjenning etter at saken er vurdert i en komite av dokumentasjonsansvarlig, konservator og samlingskoordinator. Komiteen skal ha jevnlige møter.

Telemuseet vil vektlegge samtidsdokumentasjon framfor innsamling av eldre gjenstander.

Formidling 
Etter at Telemuseets hovedutstilling ble overført til Teknisk museum i 2014, har vi sett på mulighetene som ligger i å ta med spesielt interesserte grupper til magasinet. Det ligger et stort formidlingspotensiale i å gjøre besøk i Fethallen til en spennende og annerledes museumsopplevelse. Det skal arbeides med formidlingsopplegg og bedre tilrettelegging for besøk.

Høsten 2017 er det 50 år siden bedriften Norsk Data ble grunnlagt. Telemuseet og Teknisk Museum har inngått et samarbeid om markering av dette jubileet. Telemuseet vil bidra med registrering av samlingene etter Norsk Data, og vise deler av samlingene i en utstilling i Teknisk Museum. Vi vil arbeide sammen med NTM for å utvikle nye formidlingsmåter for Norsk Datas historie.

Øvrig formidling må skje gjennom å publisere og presentere data om samlingene og telehistorie generelt via nettportaler, egne nettsider og sosiale medier. Det kan også være aktuelt å produsere vandreutstillinger.

Som tabellen viser, ligger samlingene og arbeidet med disse til grunn for all formidlingsvirksomhet.

 

Arkivportalen
Digitaltmuseum
Wikipedia mm
Egne websider Arrangementer
vandreutstillinger
Aktivitet på sosiale medier Regionale avdelinger
Tilgjengeliggjøring av samlingsdata Formidling Dialog med brukere
Forskning og kunnskapsutvikling
Samlinger
dokumentasjon, registrering, ordning, oversikt, digitalisering, magasinering

Forskning og dokumentasjon 
Telemuseet har gjennom flere år deltatt i forskningsprosjekter som dreier seg om vår tids bruk av sosiale medier, internett, smarttelefoner, nettbruk og hvordan dette påvirker våre samtaler og valg.

Vi har behandlet temaet fra ulike vinkler, ofte i samarbeid med Redd Barna, IKT i skolen, UiO, NMBU og Teknisk museum. Telemuseet skal fortsatt være et sted for forskning og nye dokumentasjonsprosjekter knyttet til samtiden. Et pågående prosjekt er forarbeid til konferansen «Det aktive museet – flukt, tap og gjenoppbygging» som skal holdes i Teknisk museum senhøstes 2016.

I tråd med målsetningen om å vektlegge samtidsdokumentasjon, vil museet satse på fotografering og intervjuer for å samle inn data som dagens telekommunikasjoner og typiske brukersituasjoner. Museet vil skape nytt forskningsmateriale gjennom immateriell innsamling. Ambisjonsnivået for satsningen må sees i forhold til museets ressurser.

Oppsummering 
Samlingsforvaltning er kjernevirksomheten til Telemuseet. Telemuseet vil jobbe aktivt med å optimalisere oppbevaringsforhold og materialbehandling i hovedmagasinet i Fetsund.

Det skal utvikles opplegg for besøk i magasinet.

Publisering av samlingsdata gjennom nettportaler, gode websider og synlighet i sosiale medier blir de viktigste formidlingskanalene for Telemuseet.

Kilder
Telemuseets tidligere utgitte museumsplaner

Samlingsplan. Vestfoldmuseene IKS, 2014

Telemuseets magasin i Fetsund – Rapport. Vurdering av oppbevaringsforhold.
19.02.2016, Helga Marie Stangeby, Gjenstandskonservator NKF-N Akershusmuseet

SPECTRUM
http://www.kulturradet.no/museumsutvikling/vis-artikkel/-/aktuelt-standard-for-samlingsforvaltning.