Foto: Telemuseets arkiv

Tysk lytteutstyr på Fagerborg sentral i Oslo

8.mai 1945 ble innledningen på en langvarig utrenskningsprosess blant personale som hadde vært tilknyttet Telegrafverket under okkupasjonen. I tillegg til 284 NS-medlemmer ble 459 andre suspendert og gransket for unasjonal opptreden. Av de sistnevnte fikk 140 personer saken sin henlagt, mens 62 saker om parolebrudd ble henlagt «uten forføyning». I de resterende tilfellene ble det reagert med alt fra påtale til avskjed. Bare 13 av NS-medlemmene fikk gjenintre i etaten.

Bortsett fra politi- og justissektoren, kanskje også universiteter og høyskoler der andelen av NS-medlemmer lå vesentlig høyere enn i Telegrafverket, var det ingen offentlig etat som hadde en strengere opprydning. Etatens opprydningsutvalg avga sin innstilling i mars 1948 og ga denne begrunnelsen: «…det må skapes størst mulig sikkerhet for at Telegrafverkets tjenestemenn under krig eller farlige krisesituasjoner ikke svikter sitt land».

Alle som kunne «klandres for en uverdig holdning under okkupasjonen», ble nitidig gransket. Telegrafstyrets svikt i april 1940 fikk derimot gå upåaktet hen. En slik gransking ville neppe latt seg forene med at to av de tre topplederne i 1940 fikk fortsette i sine stillinger etter frigjøringen.

(Fra Harald Espelis Norsk Telekommunikasjonshistorie, bind 2. Det statsdominerte teleregimet. Gyldendal Norsk Forlag, 2005)