Foto: Telemuseets arkiv

Tysk soldat på vakt utenfor Bergen Telefonanlegg

9.april: En fiasko for den telemessige beredskapen

«Telegrafverket og Telegrafstyret var totalt passive 9. og 10.april 1940. I likhet med andre deler av statsapparatet og store deler av det norske folk var de ute av stand til å ta krigens virkelighet innover seg. Det hadde sammenheng med den uklare mobiliseringen, kaoset i de militære overkommandoene og at regjeringen først 11.april offentlig kommuniserte sin motstandsholdning gjennom kringkastingen på Hamar.»

Regjeringen sviktet sin informasjonsplikt overfor offentligheten de to første døgnene. Viljen til motstand hadde liten effekt så lenge befolkningen, statsapparatet og Forsvaret var uvitende om det. Kjernen i den telemessige beredskapen var et krigsreglement, som fantes ved alle «selvstendige stasjoner». Bestyreren hadde plikt til å gjøre sine underordnede kjent med dette, og retningslinjene var klare: Ved «krig» og «ved helt eller delvis mobilisering» skulle telegrafstyret forsterkes med et medlem fra Hæren og Sjøforsvaret. Dette forsterkede Telegrafstyret skulle være øverste leder for det sivile telenettet. Men det var ikke i funksjon 9.april 1940. Grunnene til dette er uklare. Men bevisstheten om reglementet ikke var høy.

Ulike forklaringer på passiviteten kan sammenfattes slik: «Regjeringen trodde at den vedtok full eller alminnelig mobilisering. I realiteten vedtok den stille eller delvis mobilisering, der mannskapene skulle varsles per brev. Det hadde vært mulig ved hjelp av telegraf og telefon, men kommanderende general ga aldri ordre om det.»

Situasjonsbeskrivelse basert på Harald Espelis bok: Det statsdominerte teleregimet (1920-1970).
Norsk telekommunikasjons historie
, bind 2. Gyldendal. 2005. (s 222-224)