Telenors direktører

Telekommunikasjon har alltid vært en viktig del av landets infrastruktur. Mange aktører har bidratt til utviklingen på dette området, spesielt de siste 40 årene. Men fra elektrisiteten ble bærer av meldinger over lange avstander for snart 160 år siden, har det meste av aktiviteten vært administrert og utviklet av ett nasjonalt selskap. Navnet har vært skiftende gjennom historien: Den Kongelige Norske Statstelegraf, Telegrafvæsenet, Telegrafverket, Televerket og Telenor. Til å lede et slikt selskap har det alltid vært plukket ut personer med utdannelse og egenskaper tilpasset den aktuelle situasjonen.
Det startet med rene yrkesmilitære, fulgt av personer med både teknisk og militær utdannelse. Med avanserte tekniske løsninger, som trådløs kommunikasjon og automatiske telefonsentraler, kom ingeniørene inn i direktørfunksjonen. I tiden etter annen verdenskrig kjøpte det statlige selskapet opp private telefonselskaper, og direktører med juridisk bakgrunn ble foretrukket. Fram mot vår tid, med omlegging til en AS-modell, har direktørene hatt økonomisk utdannelse.

Carsten Tank Nielsen
1818 – 1892 (1855 – 1892)
Bakgrunn: Marineløytnant, militær høyskole. Gikk etter utdannelsen inn i fyrvesenet og sto for byggingen av noen av landets største fyr.

Hendelser i hans direktørperiode: Fikk i oppdrag og bygge opp igjen den optiske telegrafen, men takket nei og mente vi måtte satse på den elektromagnetiske. Det ble bygget telegraflinjer i hele landets lengde, til alle de viktigste byene, og til Sverige med forbindelse til Europa, Kina og Japan. Det ble lagt sjøkabler til Skottland og en transatlantisk kabel mellom England og USA.

Tank Nielsen likte friluftsliv og hadde gått i store deler av landet på jakt etter passende traseer for telegraflinjer. Han var motstander av telefon, og mente telegraf var en bedre løsning.  Det kom ingen telefon på direktørkontoret i hans tid.

Jonas P S Collett
1830 -1904 (27/8 – 20/11 1892)

Bakgrunn: Collett hadde ingen militær bakgrunn. Han var med på det første telegrafkurset som ble holdt i Stockholm i 1854, og hadde hele sin yrkeskarriere i Telegrafvæsenet. Han var ansett som landets største ekspert på sjøkabler og deltok på 1860-tallet ved kabelanleggene mellom Norge og Danmark og Norge og England.

Hendelser i hans direktørperiode: Var nestleder under Tank Nielsen og ble fungerende direktør da han døde. Collett innførte telefon på direktørkontoret.

Jonas Severin Rasmussen. Telegrafdirektør fra 1892 – 1905. Foto: Fra Telemuseets arkiv

Jonas Severin Rasmussen
1850 – 1905 (1892 – 1905)

Bakgrunn: Var dosent (lærer) på Sjøkrigsskolen. Underviste i realfag med elektrisitetslære som spesialfelt, hadde spesielle interesser innenfor telefon og vegutbygging. Hadde tidligere vært ordfører i Horten.

Hendelser i hans direktørperiode: Unionsoppløsningen ble gjennomført og situasjonen var spent. Viktige samtaler mellom ledere gikk over private telefoner av frykt for avlytting. Rasmussen var pådriver for sterkere statlig engasjement innen telefoni.

Thomas Thomassen Heftye
1860 – 1921 (1905 – 1921)

Bakgrunn: Oberstløytnant, krigsskoleutdannet ingeniøroffiser med praktisk telegrafi fra Telegrafvæsenet. Aktiv i partiet Venstre. Han hadde vært militærattachè i Paris, militærkonsulent i Stockholm og forsvarsminister.

Hendelser i hans direktørperiode: Videre utbygging av telefonnettet. Trådløs telegrafi kom i gang, der de største prosjektene var sambandet Svalbard – Norge (1911) og Amerikatelegrafen i Stavanger (1919). De første automatiske telefonsentralene ble satt i drift (1920).

Heftye omkom i togulykken i Trondheim 19. september 1921 i forbindelse med åpningen av Dovrebanen. Rørosbanen og Dovrebanen kolliderte og
6 samfunnstopper ble drept.

Tore Olaus Engset
1865 – 1943 (1. periode 26/9 – 31/12 1921)

Bakgrunn: Tok hele sin utdannelse gjennom Telegrafvæsenet. Var svært interessert i matematikk og trafikkteorier.

Hendelser i hans direktørperiode: Ble fungerende telegrafdirektør etter at Heftye ble drep i togulykke.
Da stillingen ble lyst ledig var både Engset og andre fra Telegrafvesenet blant søkerne, men nok en gang ble den nye direktøren hentet fra Forsvaret.

Niels Stockfleth Schultz Nickelsen
1871 – 1956 (1922 -1929)

Bakgrunn: Kommandørkaptein i marinen og leder for marinens torpedo- og maskinistskole. Gjennom arbeidet hadde han hatt daglig befatning med radiotelegrafi og radiotelefoni.

Hendelser i hans direktørperiode: Arbeidet for å frigjøre Telegrafvesenet mest mulig fra statsbudsjettet.
NRK kom i gang med faste sendinger og Nickelsen ble kjent for å være kringkastingens far.

Stockfleth Schultz Nickelsen var den siste direktør med yrkesmilitær bakgrunn og hans ledelsesstil bar preg av en militær påvirkning. Han sa opp i protest mot ny stillingsinstruks og gikk tilbake til marinen som kommandørkaptein.

Tore Olaus Engset
1865 – 1943 (2. periode 1930 – 1935)

Bakgrunn: Fikk hele sin utdannelse og yrkeskarriere gjennom Telegrafvæsenet. Sammen med telefonkomiteen av 1910 hadde han reist både i Europa og USA for å studere automatiske telefonsentraler. I 1929 var han trafikksjef.

Hendelser i hans direktørperiode: Engseth ansatte Betzy Sundt som personaldirektør, hun var den første kvinnen som fikk direktørstilling i Telegrafvesenet. Antall telefonapparater og radioapparater økte. Automatiseringen av telefonnettet tiltok og flere private telefonselskaper ble kjøpt av staten og ble del av Telegrafvæsenet.

Tore Olaus Engset var en talsperson for kvinners likestilling i Telegrafvæsenet, noe som møtte sterk motbør i et mannsdominert system. Etter at han gikk av jobbet han med atomteorier og skrev salmer. I 1998 opprettet Sivilingeniørforeningen «Engsets pris for forskning i Telekommunikasjon».

Magne Hermod Petersen
1874 – 1938 (1925- 1938)

Bakgrunn: Ingeniørutdannet radioekspert som svært tidlig drev forsøk med trådløs telegrafi og skrev flere lærebøker om emnet. Han var planlegger og leder for Norges første trådløse telegrafsamband mellom Sørvågen og Røst i Lofoten (åpnet 1906) og stasjonsbestyrer for Spitsbergen radio i 1911 (sambandet Svalbard – Norge). Han var overingeniør og sjef for radioavdelingen i Telegrafstyret, der han ledet utbygging og drift av radiostasjoner. Han var konsulent for de private kringkastingsselskapene og leder for den tekniske siden av NRK.

Hendelser i hans direktørperiode: Radioen vant innpass i befolkningen og antall radiolisenser økte raskt. Telegrafstyret hadde ambisjoner om at det skulle være radio i hvert hus. På telefonfronten ble avtalen mellom L.M. Ericsson/Elektrisk Bureau og ITT/Standard Telefon og kabelfabrikk fra 1933 ført videre, slik at disse selskapene sto for all leveranse til de automatiske telefonsentralene i Norge.

Andreas Haarberg

1875 – 1946 (1938 – 1941)

Bakgrunn: Utdannet jurist, leder av personalkontoret i Telegrafvesenet. Fikk senere tittelen kontorsjef og var trafikksjef ved utnevnelsen til direktør.

Hendelser i hans direktørperiode:
Tilspisset forhold mellom den private Landstelefonforeningen og Telegrafstyret.
To publikasjoner bekrefter dette: «Telefonen vår» fra Landsforeningen og «Telefonen for folket» fra LO- organiserte fagforeninger i Telegrafverket.
NS-regjeringen og tyskerne fortsatte uansett med planer om innløsning av private telefonselskaper.

Andreas Haarberg ble avsatt av NS’ arbeidsminister 16.august 1941.

Theodor Nikolai Kjeldsø

1879 – (1940)

Bakgrunn: Distriktssjef i Troms, plassert i Lødingen.

Hendelser i hans direktørperiode: Kjeldsø var direktør for den frigitte delen av Nord-Norge i 1940.
Etter at tyskerne ble kastet ut av Narvik var deler av Nord-Norge frigjort og det ble opprettet egen teleadministrasjon. Kjeldsø ble utnevnt til direktør.

Andreas Hadland
1890 – 1983 (1941 – 1945)

Bakgrunn: Var ansatt i Telegrafverket fra han var 15 år. Kontorsjef i Telegrafstyrets telegramtrafikkontor. Han deltok i både nordisk og internasjonalt telesamarbeid. Meldte seg inn i NS 1.juni 1941. Begrunnelsen var, i følge landssviksaken, at han følte seg forbigått i 1939 da det skulle ansettes ny trafikksjef.

Hendelser i hans direktørperiode: Ble utnevnt til telegrafdirektør 15.august 1941. Da NS omdøpte Telegrafverket til Generaldirektorat for Telegrafverket 1.juli 1943 ble Hadland generaldirektør. «Førerprinsippet medførte at han kunne ta avgjørelser uten å rådføre seg med sine avdelingsledere» (Norsk Telekommunikasjonshistorie bind 2 s. 250) .
Men Hadland var ikke et aktivt medlem av NS, og han fulgte heller ikke NS’ lederprinsipper.
Landssvikdommen i byretten gav ham 5 års tvangsarbeid.

Sverre Rynning- Tønnesen

1894 – 1970 (1942 – 1962)

Bakgrunn: Sivilingeniør, startet i Telegrafverket som 17 -åring og tok hele sin utdannelse gjennom etaten. Var sjef for Telgrafstyrets konstruksjonskontor og redaktør for tidsskriftet «Tekniske Meddelelser».

Hendelser i hans direktørperiode: Ble i mai 1942 smuglet over til England for å lede Telegrafvesenet utenfor Norge. I London deltok han i forberedelsen av en alliert gjenerobring av Norge. Rynning-Tønnesen ledet etaten gjennom oppbyggingsperioden etter krigen.

I Rynning-Tønnesens periode fikk fjernsynet sin sentrale plass i de norske hjem. Men han ble sett på som lite framsynt da han gikk inn for kabler og linjer i stedet for radiolinjer. Han var direktør i en periode da utbyggingen av telefonnettet ikke ble prioritert.

Leif Larsen

1898 – 1978 (1962 – 1968)

Bakgrunn: Juridisk embetseksamen, radioskole gjennom Telegrafvesenet. Var hele sitt yrkesliv i etaten, fra han startet som 17. åring i 1915. Ble ansatt som trafikksjef i 1939, avsatt i 1941, og fikk tilbake stillingen i 1945. Satt på Grini under krigen og klarte å bygge opp et kontaktnett. Som trafikkdirektør gikk han sterkt inn for at Staten ved Telegrafverket skulle kjøpe opp de private telefonselskapene.

Hendelser i hans direktørperiode: Som direktør fortsatte han arbeidet med statlig oppkjøp av private telefonselskaper. Folketallet i Oslo og andre byer økte og telefonutbyggingen kom på etterskudd. Larsens motto var at «det skulle være telefon i et hvert hjem». Men det var lange ventelister for å få telefon. Utover på 1960-tallet ble det etablert nye og bedre automatsentraler, men dette løste bare deler av problemet.

Per Øvregard

1916 – 1993 (1968 – 1980)

Bakgrunn: Tok hele sin utdannelse gjennom etaten, med juridisk embetseksamen og radioskole. Øvregard hadde ledererfaring fra mindre telegrafstasjoner, senere som økonomidirektør og trafikkdirektør.

Hendelser i hans direktørperiode: De siste private telefonselskapene ble kjøpt av Staten ved Televerket. Fjernvalg ble innført mange steder i landet – det ga mulighet til å ringe over lange avstander uten å gå via manuelle sentraler. Også til utlandet. Automatiseringen av lokaltelefonnettet fortsatte og ventelistene for å få telefon minket. Øvregard skrev to bøker om Telegrafverket/Televerkets historie etter 1955. Han var den siste direktøren som ble hentet fra egne rekker etter å ha hatt hele sin yrkeskarriere i etaten.

Telegrafverket byttet navn til Televerket og etaten fikk sine første dataanlegg.

Kjell Holler

1925 – 2000 (1980 – 1991)

Bakgrunn: Sosialøkonom og politiker for Arbeiderpartiet, økonomisk medarbeider i Arbeiderbladet. Han hadde vært   industriminister og ansatt i LO. Ved utnevnelsen var han ansatt i Samvirke forsikring.

Hendelser i hans direktørperiode: Holler startet en omorganisering av Televerket, med markedstilpasning og oppheving av monopol. Dette truet mange arbeidsplasser i etaten. TBK (Televerkets Bedriftsintern Kommunikasjon) ble etablert i 1983 for å ta seg av kunder i bedriftsmarkedet. Fra 1988 ble det åpnet for konkurranse innen salg av typegodkjente telefonapparater.

Mobiltelefonnettet kom i gang og disse abonnentene kjøpte sine egne telefoner. Det var mange typer
å velge i. Automatiseringen av telefonnettet ble fullført – og de første digitale telefonsentralene ble satt i drift.

Tormod Hermansen

1940 – (1992 – 2002)

Bakgrunn: Sosialøkonom. Statssekretær og departementsråd i Finansdepartementet. Styreformann i Statens banksikringsfond. Leder for et utvalg som arbeidet med en omlegging av offentlig sektor, kalt «Hermansen-utvalget». Bredt kontaktnett innen byråkrati og samfunnsliv.

Hendelser i hans direktørperiode: Fasttelefonnettet ble fulldigitalisert. Mobiltelefonen ble stadig mer avansert og i ferd med å overgå fasttelefonen i antall. Prisen på telefonsamtaler ble satt ned, antall samtaler økte. De digitale sentralene og mobilsentralene hadde mye større kapasitet enn de mekaniske. Sammen med en omorganisering av Televerket, førte dette til at mange ansatte ble «overtallige». Disse gikk over i annen virksomhet, enten i eller utenfor etaten.

Televerket byttet navn til Telenor, ble delprivatisert og børsnotert. Den internasjonale satsingen begynte, i Russland, Ungarn, Montenegro, Ukraina, Bangladesh, Malaysia, Irland, Østerrike, Portugal og Danmark.

Hermansen var interessert i historie. Kort tid etter utnevnelsen sto han for opprettelse av Norsk Telemuseum.

John Fredrik Baksaas
1954- (2002-

Bakgrunn: Siviløkonom. Ble ansatt i TBK i 1989 og var leder der under OL på Lillehammer i 1994. Ble ansatt i Televerket i 1994 og var en del av Tormod Hermansens konsernledelse fra 1995.

Hendelser i hans direktørperiode: Mobiltelefonen utkonkurrerer fasttelefonen. Baksaas fører videre Hermansens internasjonale satsing på mobiltelefoni. I 2014 gjelder dette Bangladesh, Bulgaria, Danmark, Finland, India, Malaysia, Montenegro, Pakistan, Serbia, Sverige, Thailand, Ukraina, Ungarn og Myanmar.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *